Arkeologi i nord

Europas nordligste bøkeskoger finnes i Norge, og spredningsmønsteret er noe av et særsyn: Gamle bøkeskoger finnes nemlig utelukkende to steder i landet, på Skagerrakkysten med sentrum i søndre Vestfold og ved Lurefjorden i Lindås i Hordaland. Nå kaster ny forskning lys over de norske bestandene av bøk og peker med basis i genetiske studier på at bøken trolig kom hit til landet fra Danmark gjennom handelskontakter i vikingtid.

Det er Tor Myking og Igor Yakovlev fra Skog og landskap og Geir Atle Ersland fra Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen som legger frem de interessante resultatene i seneste nummer av tidsskriftet Tree Genetics & Genomes.

Bøk har sin naturlige utbredelse over store deler av Europa, inkludert Danmark og Sør-Sverige. ”Der er et yndigt land, det står med brede bøge,” skrev Oehlenschläger, og til Danmark ser bøken ut til å ha vandret inn omkring 1500 f.Kr. Tvers over Skagerrak, i Vestfold, er det først og fremst i tidlig vikingtid at pollenanalyse…

“Arnmødlingene”, stormannsslekten på Giske på Sunnmøre, hadde saktens behov for å holde rede på det omfattende jordegodset sitt og hvordan det var kommet på deres hender. Slekten, som var en av landets rikeste i middelalderen, mente seg å kunne regne eiendomsretten til flere av gårdene i godset sitt helt tilbake til “haug ok heiðni”, til haug og hedendom, og dermed til navngitte personer som hvilte i bestemte gravhauger på disse gårdene. I den boken som Giskeætten fikk skrevet for seg midt på 1200-tallet, og som i praksis var en avskrift av en eldre samling kongesagaer, ble det lagt til en rekke slektsregistre som skulle vise hvordan bestemte gårder var kommet i slektens eie.
Én av disse ættelinjene føres for eksempel tilbake til en Bård nessekonge, ”som ligger i haugen på Bardarstad” (Barstad i Ørsta); han skal ha eid hele Rom og Strandvik og Godøy og Hundeidvik. To av sønnene var Torstein blåfot “som ligger inne i Hundeid” (Sykkylven), og Eilif jarl, “som ligger i Eilifshaugen på God…