Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra september, 2010

Suldalssmedene

På Stråpa, langt inne i Suldal i Ryfylke, kom et spesielt vikingtidsfunn for dagen for femti år siden. Det var ikke første gang bøndene ved Suldalsosen traff på oldsaker, men nå hadde Gaute Stråpa gjort et funn litt utenom det vanlige. I graven som han uforvarende hadde åpnet, lå det nemlig blant annet flere smedredskaper. ”Smedgraver“ av denne typen er nokså uvanlige, men nettopp fra Ryfylke har vi flere av dem, og det krever en forklaring.

Det er flere interessante trekk ved vikingtidsmaterialet fra fjord- og dalbygdene mellom Stavanger og Haugesund. En fellesnevner for mange av disse funnene er at de har sammenheng med jern og smiing. Ikke bare er det flere gravfunn som inneholder så mange redskaper til metallbearbeiding at de kvalifiserer til betegnelsen smedgrav. I kommuner som Suldal, Hjelmeland og Vindafjord er det også funnet flere spesielle typer av sverd og spydspisser av jern fra 900-årene som det også kan være grunn til å se i sammenheng med smiing. Det dreier seg om våpen …

Harald blåtanns kongsgård?

Jelling ved Vejle på Jylland er en av de virkelig klassiske vikingtidslokalitetene, de kjente runesteinene og Danmarks to største gravhauger har vært og er en garantist for akkurat det. Men i mange år løp vikingtidsforskningen så å si fra Jelling og det som man lenge hadde regnet for selve sentrum i det tidlige danske riket. I Jelling skjedde det lenge lite nytt på arkeologifronten, og den antatte kongsgården til rikssamleren Harald Blåtann fant man ikke – samtidig som nye funnsteder dukket opp andre steder i landet og truet med å gjøre Jelling rangen stridig som ”Danmarks vugge”. Men nå er den lille landsbyen med i overkant av 3000 innbyggere igjen på arkeologenes lepper. Mange spør seg om kongsgården nå endelig er funnet?

Midt i Jelling ligger det komplekset som har gitt landsbyen dens berømmelse. Ved middelalderkirken står de to kjente runesteinene, der Harald Blåtann på den ene, den som gjerne blir kalt ”Danmarks dåpsattest”, forkynner at han har underlagt seg hele Danmark og Norge…

”Een svart Morian caldet Casper”

Det var en merkelig tildragelse som fant sted i Kristiansand domkirke den 10. mai 1737. Foran en samlet menighet måtte en kvinne stå skrifte fordi hun hadde hatt kjønnslig omgang uten å være gift, ”hafde ladt sig besofve”, som det står i kirkeboken. I seg selv var ikke dette så veldig uvanlig på den tiden – bare i 1737 måtte et titalls andre kvinner i Kristiansand gå gjennom det samme. Men denne maidagen var det en svart kvinne som fikk sitt privatliv utlagt i hele byens nærvær. Catharina, som hun het, var nemlig av tamilsk opprinnelse, og til Kristiansand var hun kommet fra Trankebar i India.

Ikke nok med at Catharina var svart – med kirkebokens språkbruk ”en svart Morinde”. Hennes medsynder, han som den ulykkelige Catharina hadde latt seg besove av, var ”ligesaa og svart Morian”. Men ”morianen” Casper hadde ”noget efter denne gierning” rømt fra byen, sikkert på et skip.

”Morian” var datidens fellesbetegnelse på mennesker med mørk hudfarge. Når vi likevel kan være ganske sikre på at Ca…

Farmannshaugen

I sin tid ble den regnet som det stedet der den neste skipsgraven fra vikingtiden mest sannsynlig ville komme for dagen. Vi snakker om den mektige Farmannshaugen på Jarlsberg hovedgård like ved Tønsberg. Men utgravningen i 1917-18 avdekket ikke noen kongegrav, og tilbake stod bare Snorres påstand om at kong Bjørn, en sønn av Harald hårfagre, var gravlagt i haugen.

Arkeologen A.W. Brøgger hadde store forventninger til utgravningen av den over 2 meter høye og 30 meter vide gravhaugen. I 1916 hadde han selv tatt til orde for at haugen burde undersøkes, og finansieringen uteble ikke. Med midler fra New York-arkitekten John Gade og skipsreder Lars Christensen i Sandefjord, kunne han sette i gang allerede året etter. Forventningene var skyhøye.

Den arkeologiske interessen for Farmannshaugen skyldtes i minst like stor grad Snorres opplysning i Heimskringla om at kong Bjørn var gravlagt i den, som haugens ganske visst imponerende dimensjoner, dens nærhet til Byfjorden og den korte avstanden til…