Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2010

Kong Augvald og kua hans

Tormod Torfæus (1636-1719) skriver i sin Historia rerum Norvegicarum om den eponymiske kong Augvald på Avaldsnes i Rogaland: ”Herfra drog han til gården Avaldsnes, som ligger på Karmøy. I tillegg til andre ting som han anså for å være overnaturlige, dyrket han en ku som gav melk som alltid ble brukt som legemiddel mot sykdom. Kua tok han med seg hvor han enn dro, enten det var over sjø eller land, og da han skulle dø, sørget han for å få den begravd sammen med seg i en egen haug. Som merke på gravene ble det reist to steinsøyler, som jeg nylig tok nærmere i øyesyn på stedet”. Tanker om en opprinnelig fruktbarhetskult ligger under, om ikke sagaopplysningene om kong Augvald, så i det minste de aller fleste moderne tolkningene av kildene. Men kan vi være sikre på at Augvalds ku ikke var av den mer aggressive sorten?I Odd munks saga om Olav Tryggvason fortelles det at vikingkongen lenge etter Augvalds tid lot grave ut de to gravhaugene på Avaldsnes, og at han i den ene fant menneskeben, i…

Krypten under Kristiansand domkirke

Lillklockan klämtar till storklockans dön,
lövad står kantorn i porten
och vid de skrålande gossarnas bön
helgar denna orten.
Vägen opp till templets griftprydda stad
trampas mellan rosors gulnade blad,multnade plankor och bårar;
till dess den långa och svartklädda rad
djupt sig bugar med tårar.
(Carl Michael Bellman: Fredmans epistlar nr. 81)Det er nok ukjent for mange, men domkirken i Kristiansand kan smykke seg med en godt bevart gravkjeller fra 1600-årene. Frem til noe etter 1800 ble over 600 mennesker stedt til hvile i krypten, som gjennom hele 1700-tallet var den fornemste av byens gravplasser. I denne perioden fantes det også en kirkegård som omgav domkirken, og dessuten en gravplass lenger nord i byen, den såkalte Hospitalskirkegården, som i praksis var den mest brukte av de tre. Det var like stor forskjell på datidens kristiansandere i døden som i livet. Gravkjelleren eller krypten er stor – overraskende stor, synes mange som opplever den for første gang. Den strakte seg oppri…

Tremannen

I 1979 kom et merkelig funn for dagen ved Skjebergkilen i Østfold. Ved grøftegravning støtte man på en noe over én meter lang eikestokk som tydelig var tilhogd for å etterligne et menneske. Den såkalte ”Skjebergguden” ble senere C14-datert til århundrene nærmest etter Kr. f. I norsk sammenheng er dette funnet en sjelden fugl, men menneskelignende trefigurer er funnet mange steder i Nord-Europa – flest i Danmark og England.Disse figurene er i likhet med den fra Skjeberg, funnet i myr og våtmark. Dateringene varierer fra yngre bronsealder til vikingtid, men langt de fleste tilhører likevel århundrene før og etter vår tidsregnings begynnelse. Figurene har varierende utforming, og det finnes så vel kvinnelige som mannlige figurer. Skjebergfiguren forestiller utvilsomt en mann. Ansiktet er forsynt med streker som ser ut til å illudere barter og et lite skjegg. Dessuten er det lenger nede på figuren en brukket gren, som muligens har markert en fallos.For mange av trefigurene mangler vi nærm…

Kvinner, menn og vikingtidsgraver

Det er en godt innarbeidet sannhet i norsk vikingtidsarkeologi at det er flere manns- enn kvinnegraver; Jan Petersen nevner det, en passant, som et velkjent faktum. Flere lokale og regionale undersøkelser har de siste 30 årene konkludert på samme vis som Petersen, med at mannsgravene dominerer stort. I enkelte innlandsdistrikter synes forholdet mellom manns- og kvinnegraver å være 10:1. Flere kystområder har en større andel kvinnegraver, men mannsdominansen ser likevel ut til å være påtagelig. Dette forholdet skiller tilsynelatende vårt vikingtidsmateriale fra andre lands. Gravplassene som ligger i tilknytning til Kaupang i Søndre Vestfold, har en relativt stor andel kvinnegraver, og det er disse gravplassene som er utgangspunktet for denne artikkelen, som først og fremst er ment som en empirisk og begrepsmessig loftsrydding. Et hovedpunkt i artikkelen er at det norske materialet, slik det nå foreligger, ikke kan sammenlignes like for like med det sørskandinaviske. Mens kjønnsbestemme…