Gå til hovedinnhold

Stegeverk


Da Sigurd Grieg skulle illustrere den forhistoriske byggeskikken i Vest-Agder i sin ”Jernaldershus på Lista” (1934), valgte han blant annet et nyere tids eksempel fra England. Ingen av eksemplene hans er fra Lista, der han hadde undersøkt forhistoriske hustufter i tre sesonger i 1931-1933.

Forklaringen må være at Grieg ikke visste at en variant av det vestnorske grindverket var i bruk på Lista. Like siden Halvor Vreim laget sine kulturgeografiske oversikter over byggetradisjoner har man nemlig regnet med at Vest-Agder i all hovedsak befant seg utenfor grindverkets utbredelsesområde.

Men det er ikke tilfellet. De siste årene har vi blitt oppmerksom på en rekke bygninger i den vestre delen av fylket som er oppført i varianter av grindverket. Egentlige grindbygninger er bare påvist i et lite antall i Åseral og Sirdal, men både stedsnavn og tradisjon viser at det har vært langt flere av dem tidligere. Flertallet av de bevarte bygningene vi så langt har observert, er imidlertid utført i en variant av det vestnorske grindverket.

Det dreier seg om en stavkonstruksjon som mest minner om bukkehusene i Romsdal. I motsetning til grindverket er de langsgående åsene plassert direkte ovenpå stavene. Ofte er det doble stavlegjer. Konstruksjonen kjennes så langt fra løer og sjøbuer.

Det lokale navnet på konstruksjonen er stegeverk. I Sirdal skilles det mellom stegeløer og veggjeløer, der sistnevnte er stokkebygde. Njål Vere kjenner termen stegeverk, som han utlegger som ’reisverk’. Hans Ross oppgir samme ord og betydning fra Lister. Trolig er det en sammenheng med norr. stik, i betydningen nedrammel pæl.

Slik det nå ser ut, finnes de fleste bevarte stegeverksbygningene i Farsund kommune. To av de mest intakte bygningene står på Elle, som er nabogård til Knustad, der én av de jernaldertuftene som Grieg publiserte, befinner seg.

Stegeverksbygningene finnes fremdeles øst til Lindesnes, og det er trolig dette som er den historiske østgrensen for bygningstypen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

Late-Medieval Aristocratic Landownership in Shetland

’The lords of Norroway’ are mentioned in several Shetland sources from the sixteenth and seventeenth centuries. These ‘lords’, aristocratic families based in (Western) Norway, were inheritors of the vast estate that a lady of Shetland origins, Herdis Thorvaldsdatter, had amassed until her death in 1363. The present paper takes a closer look at this estate.

Herdis was the daughter of herra Thorvald Thoresson, the king of Norway’s syslumaðr in Shetland in the 1290s, in his second marriage to Ragndid. Thorvald and Ragndid had two children, a son, Thorvald, and Herdis. The latter was probably born around 1305. Herdis first enters the sources in 1328, when she met with other prominent men and women to assess a dowry (DN II, 165). Thus, she must have reached the full legal age of twenty at that time.

Herdis made one, probably two strategic marriages. Her first, documented marriage was to Svein Sigurdssson, who is mentioned as regional treasurer in Bergen 1328-1329. Svein died in 1332. Herdis’…